Lillehammer kommune oppdager og reparerer vannlekkasjer raskere med Guard Cloud

– Det nye systemet fra Guard Automation hjelper oss med å oppdage lekkasjer tidligere og, minst like viktig, med å avgrense hvor vi skal lete etter dem, sier Knut Andreas Myklebust-Vårvang.

Myklebust-Vårvang er driftsingeniør med ansvar for soneinndelingen av vannnettet i vannforsyningsavdelingen i Lillehammer kommune. Ansvaret hans omfatter drift og vedlikehold av rørledningene som forsyner kommunen med rent drikkevann.

260 kilometer vannledninger

– Drikkevannsnettet er omfattende. Vi snakker om 260 kilometer ledninger, noe som tilsvarer luftlinjen mellom Lillehammer og Trondheim.

Myklebust-Vårvang forklarer at kommunen har arbeidet med å finne og reparere lekkasjer i mange år. Mellom 2013 og 2022 reduserte Lillehammer det daglige vannforbruket fra 18 000–19 000 kubikkmeter til omtrent 8 000–9 000 kubikkmeter.

Frem til nylig har kommunen i hovedsak brukt akustisk utstyr til å lytte etter lekkasjer. Det ble imidlertid tydelig at noen feil bare kunne oppdages med flere måleinstrumenter og et system som kan samle inn og analysere data.

– Det kunne gå uker eller til og med måneder fra de første tegnene på at noe var galt, til vi faktisk fant lekkasjen. Utfordringen var nettets størrelse. Det var som å lete etter en nål i en høystakk.

Raskere å finne og reparere lekkasjer

Høsten 2022 inngikk Lillehammer kommune et samarbeid med Guard Automation, et norsk selskap som spesialiserer seg på industriell automasjon og systemintegrasjon.

Femten nye elektromagnetiske vannmålere ble installert i hele kommunens distribusjonsnett. Ved å dele nettet inn i mindre, målbare soner kunne kommunen i praksis gjøre høystakken mindre – slik at lekkasjer kunne identifiseres og repareres raskere.

– Vi har allerede funnet tre vannlekkasjer med det nye systemet. To er reparert, og den tredje blir utbedret nå. Det viser at systemet fungerer, sier Myklebust-Vårvang.

De nye batteridrevne målerne måler vannmengden som passerer gjennom enkeltledninger hvert 15. minutt. Måleverdiene sendes fra undergrunnen til Guard Cloud, hvor dataene samles inn, sammenstilles og presenteres som anvendelig innsikt for driftsingeniøren og teamet hans.

Vannlekkasje er fortsatt en stor utfordring i Norge

Jon Egil Ek, divisjonsleder i Sandefjord-baserte Guard Automation, forklarer at selskapet bistår nesten 40 % av norske kommuner med systemer knyttet til kritisk infrastruktur. Han har merket en økende interesse for analyse av vanntap.

– Stadig flere kommuner prioriterer dette. Likevel mangler mange fortsatt utstyret og systemene som skal til for å lokalisere lekkasjer presist. Nøkkelen er å koble riktige måleinstrumenter til en plattform som kan samle inn data fra flere kilder og presentere informasjonen slik at det blir enklere for kommunene å oppdage og reparere lekkasjer raskere.

Myklebust-Vårvang er enig.

– Gjennom plattformen Guard Cloud kan vi overvåke hvor mye vann som strømmer gjennom ledningene. Hvis uvanlig store vannmengder passerer gjennom en ledning om natten, når forbruket vanligvis er lavest, kan det tyde på en lekkasje. Vi kan også sette opp alarmer og få varsler når systemet oppdager mulige feil. Vi sjekker systemet hver dag, og det har blitt et viktig verktøy i det daglige arbeidet vårt, forklarer han.

Stort forbedringspotensial

Lillehammer kommune produserer nesten fire millioner kubikkmeter rent drikkevann hvert år. Til tross for målrettet arbeid gjennom mange år går det fortsatt tapt store mengder renset vann før det når forbrukerne.

– I Norge sløser vi med enorme mengder rent drikkevann. Her i Lillehammer mister vi mellom 20 og 30 % av alt vannet vi produserer, sier Myklebust-Vårvang.

Han har bred kunnskap om hvordan lekkasjesøk gjøres i Norge, og sitter i styret og i tekniske komiteer i Rørinspeksjon Norge, den norske bransjeforeningen for rørinspeksjon.

– Mye av vannet som går tapt, ender i avløpssystemet, hvor det må renses på nytt. Det krever store ressurser. Forbedringspotensialet er enormt, med store fordeler både økonomisk og miljømessig, forklarer han.

Myklebust-Vårvang anslår at vanntapet i Danmark ligger på rundt 7–8 % og mener at det bør innføres standarder som sikrer bedre overvåking av drikkevannsnettene.

– Mange kommuner jobber ikke engang aktivt med dette. Og når det koster omtrent 25 kroner å produsere én kubikkmeter rent drikkevann, er det tydelig at det er mye penger å spare.

Lillehammer har for tiden to ansatte i full stilling som jobber med å finne lekkasjer i vannforsyningsnettet. Infrastrukturen består av både nye og aldrende ledninger, og de eldste er mer enn 100 år gamle.

Kommunen forbereder nå en ytterligere utvidelse av overvåkingen.

– Vi planlegger å installere ytterligere 15 målere i vannforsyningsnettet, og vi undersøker også om den samme metoden kan brukes til flomberedskap. Fordelene ved å samle inn og bruke data er enorme, og vi ser frem til å fortsette samarbeidet med Guard, avslutter Myklebust-Vårvang.