Suksesshistorier
Lillehammer kommune stopper vannlekkasjer på drikkevannsnettet raskere med Guard Cloud
29. august, 2026Lillehammer kommune har fått et nytt verktøy i kampen mot lekkasjer i vannforsyningsnettet. Driftsingeniøren for ledningsnettet i kommunen mener flere bør vurdere å ta i bruk denne teknologien.
«Det nye systemet fra Guard Automation hjelper oss med å oppdage lekkasjer tidligere, og ikke minst begrense lekkasjesøket», sier Knut Andreas Myklebust-Værvang.
Han er driftsingeniør og leder sonevannarbeidet i avdelingen for ledningsnett i Lillehammer kommune. Ansvaret omfatter blant annet drift og vedlikehold av rørledningene som forsyner kommunen med rent vann.
260 kilometer med vannrør
«Drikkevannsnettet er enormt. Vi snakker om 260 kilometer med rørledninger, noe som tilsvarer avstanden mellom Lillehammer og Trondheim i luftlinje.»
Myklebust-Værvang forklarer at kommunen har jobbet lenge med å oppdage og reparere lekkasjer. Fra 2013 til 2022 reduserte kommunen vannforbruket fra 18 000–19 000 kubikkmeter per dag til et sted mellom 8 000–9 000 kubikkmeter per dag. Frem til nå har kommunen primært brukt mikrofoner for å lytte etter lekkasjer, men innså at flere feil bare oppdages med nye måleinstrumenter og et system for å samle inn dataene.
«Det kunne ta uker og måneder fra vi fikk indikasjoner på at noe var galt til vi faktisk klarte å identifisere lekkasjen. Utfordringen var nettopp størrelsen på ledningsnettet. Det var som å finne en nål i en høystakk.»
Stoppe lekkasjer raskere
Høsten 2022 fikk kommunen bistand fra Guard Automation, et norsk selskap som spesialiserer seg på automatisering og systemintegrasjon. 15 nye elektromagnetiske vannmålere ble installert på ledningsnettet i kommunen. Dette har gjort det mulig å dele opp høystakken, noe som gjør det enklere og raskere å oppdage og reparere lekkasjer.
«Vi har allerede identifisert tre vannlekkasjer med det nye systemet, to er fikset og én er for tiden under reparasjon. Dette viser at systemet fungerer», sier Myklebust-Værvang.
De nye batteridrevne målerne registrerer mengden vann som strømmer gjennom et gitt rør hvert 15. minutt. Dataene reiser opp fra bakken og sendes til skytjenesten Guard Cloud, som samler og presenterer innsikten til driftslederen og teamet hans.
Lekkasjer er et stort problem i Norge
Divisjonsleder hos Guard Automation i Sandefjord, Jon Egil Ek, forklarer at selskapet bistår nesten 40 prosent av norske kommuner med systemer knyttet til kritisk infrastruktur. Selskapet merker en økende interesse for vanntapanalyse.
«Flere og flere kommuner prioriterer dette, men det er fortsatt mange som mangler utstyr og systemer for å gjøre lekkasjesøk nøyaktige. Nøkkelen er å koble riktig måleutstyr til en plattform som kan hente data fra mange kilder, og presentere innsikten på en måte som gjør det enklere for kommunen å både oppdage og reparere lekkasjer raskere.»
Driftsingeniøren i Lillehammer kommune støtter dette:
«Gjennom skyløsningen Guard Cloud ser vi hvor mye vann som renner gjennom rørene. Hvis en unormalt stor mengde vann renner gjennom et rør om natten, når forbruket er lavest, er det et tegn på en lekkasje. Vi kan også sette opp alarmer og motta varsler som indikerer feil. Systemet kontrolleres hver dag og er nå et viktig verktøy i arbeidet vårt,» sier Myklebust-Værvang.
Stort forbedringspotensial
Lillehammer kommune produserer nesten 4 millioner kubikkmeter rent drikkevann per år. Til tross for målrettet innsats over tid, går fortsatt mye vann til spille.
«I Norge kaster vi enorme mengder rent drikkevann. Her på Lillehammer snakker vi om et tap på 20–30 prosent av alt vannet vi produserer», sier driftsingeniøren.
Myklebust-Værvang har god kunnskap om hvordan lekkasjesøking utføres i Norge i dag. Han sitter blant annet i styret og tekniske grupper i bransjeforeningen Rørinspeksjon Norge.
«Mye av det tapte vannet havner i kloakken og må renses på nytt. Dette er svært ressurskrevende. Potensialet for forbedring er formidabelt, og fordelene er store både fra et økonomisk og miljømessig perspektiv», sier Myklebust-Vårvang.
Han anslår at vanntapet i Danmark er 7–8 prosent og mener standarder bør innføres for å sikre bedre overvåking av vannforsyningsnettet.
«Mange kommuner jobber ikke engang med denne problemstillingen, og når det koster omtrent 25 kroner å produsere en kubikkmeter rent drikkevann, sier det seg selv at det er mye penger å spare.»
Driftsingeniøren sier at kommunen har to heltidsansatte som jobber med å identifisere lekkasjer på ledningsnettet, som består av både nye og gamle rør, hvorav de eldste er over 100 år gamle.
«I fremtiden skal vi installere ytterligere 15 nye målere på vannforsyningsnettet, og vi vurderer muligheten for å bruke samme metodikk i arbeidet vårt med flomberedskap. Fordelene knyttet til datainnsamling er enorme, og vi ser frem til å fortsette samarbeidet med Guard i dette arbeidet,» avslutter Myklebust-Vårvang.